Forfatterportrett

Alf Prøysen

I høst jobbet vi med et lite prosjekt, der vi skulle presentere en skjønnlitterær forfatter. Dette skulle en være en kort presentasjon som skulle inneholde tre punkter. Biografi, viktige verk og viktige drag ved forfatterskapet der vi skulle ta utgangspunktet i en tekst. Jeg valgte å presentere forfatteren Alf Prøysen (1914- 1970) og hans verk. Alf Prøysen var en av Noregs fremste kulturarbeidere, visesangere og forfattere, han er kjent for å være etterkrigstidens fremste skaper av norsk sangtekst, han var også sentral i utviklingen av moderne norsk barnelitteratur.


Alf Prøysen har nådd ut til veldig mange forskjellige mennesker med verkene sine. Han har skrevet forskjellige dikt og viser, romaner, noveller, skuespill og hørespill. Produksjonen hans er veldig omfattende, så jeg vil si at Alf Prøysen var en veldig 
allsidig mann innenfor litteraturen. Han debuterte i 1945 med novellesamlingen Dørstokken heme og deretter med Drengstru/viser i 1948 der han solgte over 135 000 eksemplarer. Jeg kjenner best til barnebøkene/ visene til Prøysen, så når jeg skulle presentere et av hans mest kjente verk falt valget naturligvis på Musevisa. Jeg kjenner også godt til barnebøkene om Teskjekjerringa. 

Jo Nesbø

 Som jeg nevnte i et innlegg litt under, så har forholdet mitt til skjønnlitteratur blitt dårligere med årene. Da jeg var liten elsket jeg å lese barnebøker, og på den tiden var Astrid Lindgren min store favoritt. I dag har jeg ikke noe spesielt godt forhold til skjønnlitteratur, dessverre. Jeg er nok litt utålmodig, så derfor velger jeg ofte å se filmen, istedet for å lese bøkene. Jeg føler ikke at jeg har lest nok bøker til å vurdere hvilke forfattere jeg liker best. Jeg leser flest bøker i juletider, dette er fordi jeg har ferie og da klarer jeg ofte å finne roen bedre, da leser jeg helst innenfor sjangeren krim. Når jeg har tid, og klarer å finne roen har jeg planer om å starte på Jo Nesbøs bøker om Harry Hole. 

Mvh Susanne 

Nyrealismen

Oppgavene
a) Den nyrealistiske diktinga frå første halvdel av 1900-talet gjenspeglar store endringar i det nye hundreåret og tar for seg både personlege og politiske utfordringar i samtida. Kva endringar og utfordringar kjem til uttrykk i dei tekstane gruppa har lese?


b) Nyrealistane prøvde å skape eit realistisk og truverdig bilde av menneske og miljø i diktinga si. Kva for litterære verkemiddel bruker dei for å  skape dette bildet? 


c) Du har no lese tekstar frå første halvdel av det 20. hundreåret.  Korleis likte du desse tekstane, og kva var det du    likte eller mislikte med dei?


Vi fikk i oppgave å lese flere tekster i boken, og deretter svare på spørsmålene som jeg skrev over. Vi leste "kransen" av Sigrid Undset, "Langarane" av Kristoffer Uppdal, "Markens Grøde" av Knut Hamsun og "Sommarkvelden" av Olav Dun. Etter at vi leste tekstene, satt vi oss ned i grupper og diskuterte hvilke endringer som kommer til uttrykk i de ulike tekstene. 


a) Kransen

Sigrid Undset

I teksten "Kransen" av Sigrid Undset følger vi Kristin Lavransdatter. Familien har bestemt at Kristin skal gifte seg med Simon Darre, og har lovet henne bort til han. Problemet er at Sigrid egentlig er forelsket i Erlend, og hun vil heller være sammen med gutten hun har følelser for, ikke gutten hun er lovet bort til. På denne tiden ble det større fokus på individet og enkeltmennesket. Mennesket skulle få ta sine egne valg uten at noen andre skulle påvirke beslutningen, for eksempel familien. I kransen ser vi et eksempel på en samfunnsmessig endring som skjedde i Norge. Motivasjonsfaktoren for å gifte seg gikk ifra at det var foreldrene som fant en passende partner, til følelsesmessige årsaker, slik som det fremdeles er i dag. 


b) Sigrid Undset bruker flere litterære virkemiddel for å skildre mennesker og miljø på en troverdig og realistisk måte. Handlingen skjer i kronologisk rekkefølge, der vi begynner midt i handlingen. Sigrid Undset forteller handlingen gjennom en autoral synsvinkel. Hun skildrer omgivelsene på en detaljert måte, og bruker farger for å skape de riktige følelsene rundt rammen vi befinner oss i. 


a) Langarane

Kristofer Uppdal

Langarane handler om livet til rallarene, romanen skildrer det sterke vennskapet mellom rallarane. Romanen skildrer arbeiderklassens fremvekst i Norge. Vi møter hovedpersonen, Tørber som rømmer fra livet som bondegutt til å bli en rallar. Vi får inntrykket av at Tørber har et vanskelig liv. Han begår kriminelle handlinger, der han blant annet selger sprit ulovlig. Han får rundt å er stadig nervøs for at de hjemme skal finne ut hva han driver med, han vet godt selv at dette er ulovlig men han fortsetter å gjøre det fordi han føler at han må være lojal mot vennene, altså de andre rallarane. Langarane skildrer dette sterke samholdet mellom rallarane.


b) Kristofer Uppdal skriver "Langarane" på dialekt. Han skildrer omgivelsene, slik at de får et nasjonalt preg. Han skildrer omgivelsene på en god og detaljert måte, noe som gjør at det skaper et troverdig bilde av personene og miljøet som er med i romanen. 


a)Markens grøde

Knut Hamsun

I teksten markens grøder får man et innblikk i de endringene som oppsto i samfunnet på 1900-tallet, som kanskje spesielt handler om moderniseringen av landbruket. På denne tiden gikk jordbruksamfunnet fra å være en naturkraft til å bli en mye mer industrialisert kraft. I Markens grøde møter vi Isak, som bygger en gård på et område som han kaller for Sellanrå. Det kommer frem en stor endring når Isak skaffer en slåmaskin som er drevet at hestekraft, nå er ikke lenger ljåen viktig. Det kommer også utfordringer med denne maskinen, nettopp fordi at det hører med en bruksanvisning. Isak har aldri før hatt behov for å kunne lese, noe som sønnen hans må gjøre for han. I sammenheng med den nye utviklingen, er de mange nye ting de har nødt til å lære seg. 


b) Markens grøde blir også fortalt i en kronologisk rekkefølge, der vi starter midt i handlingen. 
Fortellerpersonen her er allvitende. På denne måten for vi et godt bilde av alle personene som
er med, og vi kan se fortellingen gjennom deres person. Han bruker detaljerte skildringer av 
for eksempel maskinen. Det blir ikke brukt mye personskildringer. Komposisjonen i teksten
er delt opp i tydelig avsnitt, og språket er gammelt, noe som kan tyde på at det er fra sin tid. 

Olav Duun

a) Sommarkvelden 
I utdraget sommarkvelden av Olav Duun kommer også samfunnsendringene som kom på 1900- tallet sterkt til synet. Her preget individet på mange måter teksten. I denne teksten møter vi to hovedpersoner, Odin og moren. Her oppstår problemet når moren til Odin skal gifte seg, for dette fører til at Odin må flytte. Gjennom teksten får vi se utviklingen til Odin. Teksten viser at Odin modnes mer og mer, han går fra å være en syvåring og ender opp med å bli voksen. Han aksepterer til slutt at moren må gå fra han. Flere personlige utfordringer kommer til uttrykk i denne teksten. Dette kommer godt frem ved at moren til Odin har nødt til å gjennomføre et valg som viser seg å bli vanskelig for henne, mens Odin må takle utfordringene med å komme til en ny plass. 


b) I sommarkvelden beskriver Duun alt som dukker opp i fortellingen på en svært detaljert måte. Han beskriver menneskene, lyder og det som dukker opp rundt menneskene. Språket er gammelt og formelt, og teksten er skrevet i fortid. Fortelleren her 
er også autoral, det vil si utenforstående. Så vi får et klart å tydelig innblikk ved å få med 
oss tankene til personene. 


c) Jeg likte egentlig de tekstene som vi har lest ganske greit. Jeg synes de var spennende, men til tider litt vanskelig å forstå. Jeg liker at tekstene gir mening, og at de prøver å fortelle oss noe. Jeg likte spesielt godt at tekstene handlet om utvikling og forandringer i samfunnet, noe som jeg finner spennende og interessant. Jeg liker å lese om hvordan ting var før, og hvordan de er nå. Disse tekstene viser oss at vi hele tiden utvikler oss, og at verden på mange måter går fremover. Jeg finner der interessant å sammenligne fortiden med nåtiden.


Mvh Susanne


Kilder
- Tema VG3 Norsk språk og litteratur (Benthe Kolberg Jansson, Kristian Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne Michelsen) Det norske samlaget 2008

Litterære program

Georg Brandes

Georg Brandes var en dansk kritiker og litteraturforsker som etter hvert fikk stor innflytelse på skandinavisk litteratur fra 1870- årene. I 1871 gav Brandes ut sitt mest ambisiøse verk, ”Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes litteratur”, der han kritiserer den danske litteraturen. Han hadde et sterkt ønske om at samfunnsproblemer skulle komme under debatt. Med samfunnsproblemer så tenkte Brandes mest på problemer som var knyttet til religion, og ikke minst forholdet mellom kvinner og menn. Brandes mente at litteraturen sto stille, han hevnet at den var gammeldags, og at det derfor var ingen som interesserte seg i den. Han mente at man burde skrive i samsvar med tiden, og ikke om fantasier og sjeleliv.

Knut Hamsun

Knut Hamsun derimot, var en norsk forfatter og en av de første modernistene i Norge. Han regnes som en av de 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og for mange står han for opphavet til den moderne roman. Knut Hamsun var helt uenig med Brandes. Knut Hamsund mente at litteraturen skulle innebære tanker og følelser fra det ubevisste sjeleliv. I foredraget ”Fra det ubevisste sjeleliv” fra 1890 skriver han at de fleste mennesker har opplevd et spesielt øyeblikk der de ikke klarer å sette ord på hva som skjedde, noe en kan kalle et "ordløst øyeblikk". Han ville ha en ny litteratur der tanker og følelser skulle drøftes og beskrives. Han hevnet at forfatterne burde være psykologer og skildre ”det ubevisste sjeleliv”. Disse tankene og meningene kommer frem i foredraget fra 1890. I likhet med Brandes, stilte Hamsun seg kritisk til litteratur, men samtidig sto de på hver sin side, og hadde helt forskjellige meninger. 

Jeg synes det er er vanskelig å svare på spørsmålet om hvilken litteratur jeg ser for meg i vår tid. Men dersom jeg skal sitte tankene til Brandes og Hamsun opp mot hverandre, så tror jeg nok at jeg foretrekker en blanding mellom begge deler. Dersom vi har en blanding mellom Brandes tanker om samfunnsproblemer, samtidig som vi tar med Hamsuns tanker om sjelelivet så tror jeg det blir bra. Jeg liker å lese noe som kan gi meg en tankevekker, samtidig som jeg må kunne kjenne meg igjen i handlingen,dersom litteraturen blir helt overnaturlig, og har ingen sammenheng med virkeligheten så synes jeg fort at det blir veldig kjedelig. Det må være underholdene, samtidig som jeg må kunne kjenne meg igjen i det.

Mvh Susanne

Kilder

- Tema VG3 Norsk språk og litteratur (Benthe Kolberg Jansson, Kristian Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne Michelsen) Det norske samlaget 2008

Det Dansknorske målstræv

I utraget ”Det dansknorske målstræv” fra Det norske målstræv gir Knud Knudsen greie for hvordan det er mulig å fornorske det danske skriftspråket, slik at Norge kan få et egent skriftspråk. Knut Knudsen mente at de tre skandinaviske språkene var ganske like, så derfor mente han at den beste løsningen ville være å bygge bro fra det daværende danske skriftspråket til et eget norsk skriftspråk. Han mente selv at denne tanken var den mest fornuftige, for han var sikker på at over tid så ville det norske skriftspråket være omtrent likt som det danske talemålet. Han mente det var nødvendig å fornorske dansen umiddelbart, og at raske endringer måtte skje med en gang. Han la frem forslag til reformer der han blant annet ville fjerne stumme bokstaver og forenkle fremmedord.

 

En av de viktigste hendelsene som åpnet for selvstendige norske språkreformer, var unionsoppløsningen. Et alternativ i debatten var IvarAasens nye norske skriftspråk. Han mente at Norge trengte et egent skriftspråk for å være helt selvstendige. Knud Knudsen var i utgangspunktet ikke negativ til dette, men han mente at det ville være vanskelig å gjennomføre det i praksis. Knud Knudsen ble etter hvert mer positiv til landsmålet, og åpnet debatten om sammenslåing av de to skriftspråkene (bokmål og nynorsk). I dag er Knudsen kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket, til det som i dag heter bokmål, og han kalles derfor ofte for bokmålets far.

Jeg synes det er vanskelig å ta stilling til denne debatten. Jeg har sympati med Ivar Aasens synspunkt om å lage et nytt skriftspråk, men jeg er også enig med Knud Knudsen i at en samling av dialekter ville vært vanskelig å gjennomføre. Derfor kan jeg kanskje si at jeg er mest enig med Knud Knudsens tanker om at det ville være enklere og mer fornuftig å fornorske det danske skriftspråket. 

Mvh Susanne 

Skjønnlitterært program

Klassen vår fikk i oppgave å sette sammen et avgrenset skjønnlitterært program. Vi kunne gjøre hva vi selv ville, noe som jeg synes var veldig spennende. Vi fikk velge gruppene selv, og jeg valgte å jobbe sammen med to gutter i klassen, Trond Espen og Chris André. Vi ble enige om å fremføre en presentasjon om Gunnar Staalesen og et av hans mest kjente verk Varg Veum. Grunnen til at valget falt på Gunnar Staalesen og Varg Veum var ikke helt tilfeldig. Vi følte at vi måtte velge et tema som alle var interesserte i, og alle på gruppen har sett noen av filmene om Varg Veum, og vi sitter igjen med et godt inntrykk av de.

Jeg synes selv at jeg har et bra forhold til skjønnlitteratur, jeg har alltid likt godt å lese skjønnlitterære bøker. Jeg har vokst opp med flere forksjellige skjønnlitterære bøker. Men bøkene til Astrid Lindgren var alltid en soleklar favoritt. Jeg husker at jeg likte best å lese bøkene som handlet om Pippi Langstrømpe og Emil fra Lønneberget, og i dag synes jeg fremdeles slike bøker er koselige, men jeg leser dessverre ikke så mye bøker nå. I dag velger jeg ofte heller å se filmen i stedet for å lese bøkene visst jeg vet de blir filmdramatisert.

Som jeg skrev tidligere arbeidet vi med forfatteren Gunnar Staalesen og hovedveket hans Varg Veum. Vi brukte mye tid på denne fremføringen, nettopp fordi vi synes at dette var kjekt å jobbe med. Vi ville også fremføre dette på en litt mer utradisjonell måte, fordi vi håpet på at dette ville skape større interesse for publikum, så vi valgte å fremføre det som et slags talkshow. Jeg har alltid hatt lyst til å ha en fremføring på en slik måte, og vi synes selv at de ble ganske vellykket. Vi lagde til et intervju der Trond Espen spilte Gunnar Staalesen, Chris André spilte Varg Veum, og jeg var programleder.

For å finne den informasjonen til talkshowet brukte vi flere kilder. Først og fremst brukte vi internettet, der Gunnar Staalesens hjemmeside www.vargveum.no kom godt med. Vi snakket en del med mormoren til Chris, som er en ivrig Varg Veum fan, hun har lest alle bøkene opp til flere ganger. Men vi ville også ha litt mer konkrete og nøyaktige svar, så vi sendte en mail til Gunnar Staalesen, der vi fikk svar noen dager etterpå.

Jeg ønsker selvfølgelig at publikum skal sitte igjen med et godt inntrykk etter at de har sett fremføringen vår. Vi prøvde å få frem litt grunnleggende fakta om Staalesen og Varg Veum, i tillegg gikk vi dypere inn på noen emner. Jeg håper at fremføringen var spennende og vekte interesse blant klassen. Jeg både håper og tror at de aller fleste sitter igjen med litt mer kunnskap enn det de hadde fra før om Gunnar Staalesen og Varg Veum. 


Mvh Susanne

Ekteskap og samliv

August Strindberg

Giftas 1 er en samling av naturalistiske noveller som mellom annet tar opp tema som familie og kjønnslivet. Flere av tekstene gjør narr av kvinnesaken. August Strindberg tar opp temaet ”ekteskap” i Giftas 1. Her gir han uttrykk for både sitt syn på ekteskap og kvinnens frigjøring. Han hevdet mellom annet at det var mye verre at en kvinne er utro, enn at en mann er det, og at Nora er egoistisk som bryter ekteskapet med Helmer.

Som nevnt ovenfor hevdet August Strindberg at det er mye verre at en kvinne er utro, enn at en mann er det. Jeg vil med en gang si med uenig i dette utsagnet, men jeg vil også ligge til at jeg skjønner poenget hans. Jeg tror han mener at dersom en kvinne er utro så får det større følger enn det får hvis en mann er utro. Kvinnen kan bli gravid, og må føde en annen manns barn, noe som kan få store konsekvenser for ekteskapet. Men dersom mannen er utro kan han ”stikke av” og la den andre kvinnen sitte igjen med problemet, for det er ikke han som skal føde barnet.

August Strindberg mener også at Nora er egoistisk som bryter ekteskapet. Jeg vil også si meg uenig i denne påstanden. Her tar jeg Nora sitt parti, for dersom hun føler at hun trenger frihet, og at hun ikke kan få dette med sin mann så synes jeg det er greit å bryte ekteskapet. Det er viktig å trives og være fornøyd med livet sitt, og kanskje prøve å nå sine mål. Dersom Nora blir i ekteskapet, er det flere personer å ta hensyn til, da kan hun ikke bare tenkte på seg selv. Men hvis hun ikke trives i denne rollen, og trenger mer frihet synes jeg det er greit at hun bryter ekteskapet, hun skal ikke tvinges til å bli i ekteskapet, da er det mannen som er egoistisk.

Jeg vil ikke si at jeg er en stor tilhenger av ekteskap. Grunnene til det kan være flere, men jeg tror en av de største grunnene til det, er fordi jeg selv er ”skilsmissebarn”. Jeg har levd i 18 år, og i løpet av de årene har jeg vert i 3 bryllup, to av de var til min far vell å merke. To av disse bryllupene har endt i skilsmisse, så jeg vil ikke si at statistikken er god. Så på spørsmålet om ekteskap er en nødvendig institusjon i det moderne samfunn vil jeg svare nei.  Jeg synes ikke at ekteskap er en nødvendig institusjon i det moderne samfunn. Jeg tror at det er flere og flere som velger å ikke gifte seg, men å leve i samboerskap, og det er greit. Dersom jeg elsker en person, så holder det for meg å gi løfter til han, løfter som jeg håper jeg kan holde resten av livet, men det er ingenting vi kan love, for vi vet ingen ting helt sikkert.

Mvh Susanne

Kilder:

Tema Vg3 Norsk språk og litteratur 14.09.11

http://no.wikipedia.org/wiki/Ekteskap 14.09.11

http://no.wikipedia.org/wiki/August_Strindberg 14.09.11

Charles Baudelaire

Vi har fått i oppgave å velge en person som har vert med på å prege utviklingen i den moderne tidsalderen. Jeg har valgt å presentere Charles Baudelaires verk. Før jeg begynner med å presentere verkene hans, vil jeg kort skrive litt om Charles.

Charles Baudelaire var en fransk dikter, oversetter og kunstkritiker, han levde på 1800 – tallet. (Født 1821 og død 1867) Han blir ofte omtalt som stamfar for den litterære modernismen.

Baudelaire står i en romantisk tradisjon, han fornyer denne tradisjonen gjennom bildebruken, versbindingen og livsholdningen. Jeg bil gjerne trekke frem diktsamlingen hans ”Les fleurs du Mal” som på norsk betyr ”Ondskapens blomster. Grunnen til at jeg trekker frem akkurat denne diktsamlingen er fordi at han skapte skandale, diktsamlingen ble beslaglagt og sensurert fordi at den ble anklaget for å ha angrepet religion og sosial moral.

Diktingen til Charles Baudelaire var veldig sjelden og fremmed på denne tiden. Diktene hans er nemlig fulle av symbol. Det var ikke vanlig å skrive om slike ting som han tok opp. Narkotika, lesbisk kjærlighet og depresjon var blant annet noe av temaene han skrev om. Mange av diktene hans ble stoppet av sensuren, fordi de ble oppfattet som upassende og støytende. Baudelaire har hatt stor betydning for det symbolske litterære som oppsto etter hans egen død. Jeg synes at det er flott at noen tør å skrive om slike temaer som Charles gjorde, det viser at han er modig som tør å skrive akkurat det han tenker. Han viste verden på en ny måte hvordan det er mulig å utrykke virkeligheten i kunsten, det som senere fikk navnet ”Symbolisme”.  Derfor har han hatt stor innflytelse over moderne litteratur, og den dag i dag fremstår han fremdeles som en av verdenslitteraturens største forfattere. 

Mvh Susanne

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Symbolisme 30.08.11

http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Baudelaire 30.08.11

Tema VG 3 Norsk Språk og litteratur