Det Dansknorske målstræv

I utraget ”Det dansknorske målstræv” fra Det norske målstræv gir Knud Knudsen greie for hvordan det er mulig å fornorske det danske skriftspråket, slik at Norge kan få et egent skriftspråk. Knut Knudsen mente at de tre skandinaviske språkene var ganske like, så derfor mente han at den beste løsningen ville være å bygge bro fra det daværende danske skriftspråket til et eget norsk skriftspråk. Han mente selv at denne tanken var den mest fornuftige, for han var sikker på at over tid så ville det norske skriftspråket være omtrent likt som det danske talemålet. Han mente det var nødvendig å fornorske dansen umiddelbart, og at raske endringer måtte skje med en gang. Han la frem forslag til reformer der han blant annet ville fjerne stumme bokstaver og forenkle fremmedord.

 

En av de viktigste hendelsene som åpnet for selvstendige norske språkreformer, var unionsoppløsningen. Et alternativ i debatten var IvarAasens nye norske skriftspråk. Han mente at Norge trengte et egent skriftspråk for å være helt selvstendige. Knud Knudsen var i utgangspunktet ikke negativ til dette, men han mente at det ville være vanskelig å gjennomføre det i praksis. Knud Knudsen ble etter hvert mer positiv til landsmålet, og åpnet debatten om sammenslåing av de to skriftspråkene (bokmål og nynorsk). I dag er Knudsen kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket, til det som i dag heter bokmål, og han kalles derfor ofte for bokmålets far.

Jeg synes det er vanskelig å ta stilling til denne debatten. Jeg har sympati med Ivar Aasens synspunkt om å lage et nytt skriftspråk, men jeg er også enig med Knud Knudsen i at en samling av dialekter ville vært vanskelig å gjennomføre. Derfor kan jeg kanskje si at jeg er mest enig med Knud Knudsens tanker om at det ville være enklere og mer fornuftig å fornorske det danske skriftspråket. 

Mvh Susanne 

Skjønnlitterært program

Klassen vår fikk i oppgave å sette sammen et avgrenset skjønnlitterært program. Vi kunne gjøre hva vi selv ville, noe som jeg synes var veldig spennende. Vi fikk velge gruppene selv, og jeg valgte å jobbe sammen med to gutter i klassen, Trond Espen og Chris André. Vi ble enige om å fremføre en presentasjon om Gunnar Staalesen og et av hans mest kjente verk Varg Veum. Grunnen til at valget falt på Gunnar Staalesen og Varg Veum var ikke helt tilfeldig. Vi følte at vi måtte velge et tema som alle var interesserte i, og alle på gruppen har sett noen av filmene om Varg Veum, og vi sitter igjen med et godt inntrykk av de.

Jeg synes selv at jeg har et bra forhold til skjønnlitteratur, jeg har alltid likt godt å lese skjønnlitterære bøker. Jeg har vokst opp med flere forksjellige skjønnlitterære bøker. Men bøkene til Astrid Lindgren var alltid en soleklar favoritt. Jeg husker at jeg likte best å lese bøkene som handlet om Pippi Langstrømpe og Emil fra Lønneberget, og i dag synes jeg fremdeles slike bøker er koselige, men jeg leser dessverre ikke så mye bøker nå. I dag velger jeg ofte heller å se filmen i stedet for å lese bøkene visst jeg vet de blir filmdramatisert.

Som jeg skrev tidligere arbeidet vi med forfatteren Gunnar Staalesen og hovedveket hans Varg Veum. Vi brukte mye tid på denne fremføringen, nettopp fordi vi synes at dette var kjekt å jobbe med. Vi ville også fremføre dette på en litt mer utradisjonell måte, fordi vi håpet på at dette ville skape større interesse for publikum, så vi valgte å fremføre det som et slags talkshow. Jeg har alltid hatt lyst til å ha en fremføring på en slik måte, og vi synes selv at de ble ganske vellykket. Vi lagde til et intervju der Trond Espen spilte Gunnar Staalesen, Chris André spilte Varg Veum, og jeg var programleder.

For å finne den informasjonen til talkshowet brukte vi flere kilder. Først og fremst brukte vi internettet, der Gunnar Staalesens hjemmeside www.vargveum.no kom godt med. Vi snakket en del med mormoren til Chris, som er en ivrig Varg Veum fan, hun har lest alle bøkene opp til flere ganger. Men vi ville også ha litt mer konkrete og nøyaktige svar, så vi sendte en mail til Gunnar Staalesen, der vi fikk svar noen dager etterpå.

Jeg ønsker selvfølgelig at publikum skal sitte igjen med et godt inntrykk etter at de har sett fremføringen vår. Vi prøvde å få frem litt grunnleggende fakta om Staalesen og Varg Veum, i tillegg gikk vi dypere inn på noen emner. Jeg håper at fremføringen var spennende og vekte interesse blant klassen. Jeg både håper og tror at de aller fleste sitter igjen med litt mer kunnskap enn det de hadde fra før om Gunnar Staalesen og Varg Veum. 


Mvh Susanne

Ekteskap og samliv

August Strindberg

Giftas 1 er en samling av naturalistiske noveller som mellom annet tar opp tema som familie og kjønnslivet. Flere av tekstene gjør narr av kvinnesaken. August Strindberg tar opp temaet ”ekteskap” i Giftas 1. Her gir han uttrykk for både sitt syn på ekteskap og kvinnens frigjøring. Han hevdet mellom annet at det var mye verre at en kvinne er utro, enn at en mann er det, og at Nora er egoistisk som bryter ekteskapet med Helmer.

Som nevnt ovenfor hevdet August Strindberg at det er mye verre at en kvinne er utro, enn at en mann er det. Jeg vil med en gang si med uenig i dette utsagnet, men jeg vil også ligge til at jeg skjønner poenget hans. Jeg tror han mener at dersom en kvinne er utro så får det større følger enn det får hvis en mann er utro. Kvinnen kan bli gravid, og må føde en annen manns barn, noe som kan få store konsekvenser for ekteskapet. Men dersom mannen er utro kan han ”stikke av” og la den andre kvinnen sitte igjen med problemet, for det er ikke han som skal føde barnet.

August Strindberg mener også at Nora er egoistisk som bryter ekteskapet. Jeg vil også si meg uenig i denne påstanden. Her tar jeg Nora sitt parti, for dersom hun føler at hun trenger frihet, og at hun ikke kan få dette med sin mann så synes jeg det er greit å bryte ekteskapet. Det er viktig å trives og være fornøyd med livet sitt, og kanskje prøve å nå sine mål. Dersom Nora blir i ekteskapet, er det flere personer å ta hensyn til, da kan hun ikke bare tenkte på seg selv. Men hvis hun ikke trives i denne rollen, og trenger mer frihet synes jeg det er greit at hun bryter ekteskapet, hun skal ikke tvinges til å bli i ekteskapet, da er det mannen som er egoistisk.

Jeg vil ikke si at jeg er en stor tilhenger av ekteskap. Grunnene til det kan være flere, men jeg tror en av de største grunnene til det, er fordi jeg selv er ”skilsmissebarn”. Jeg har levd i 18 år, og i løpet av de årene har jeg vert i 3 bryllup, to av de var til min far vell å merke. To av disse bryllupene har endt i skilsmisse, så jeg vil ikke si at statistikken er god. Så på spørsmålet om ekteskap er en nødvendig institusjon i det moderne samfunn vil jeg svare nei.  Jeg synes ikke at ekteskap er en nødvendig institusjon i det moderne samfunn. Jeg tror at det er flere og flere som velger å ikke gifte seg, men å leve i samboerskap, og det er greit. Dersom jeg elsker en person, så holder det for meg å gi løfter til han, løfter som jeg håper jeg kan holde resten av livet, men det er ingenting vi kan love, for vi vet ingen ting helt sikkert.

Mvh Susanne

Kilder:

Tema Vg3 Norsk språk og litteratur 14.09.11

http://no.wikipedia.org/wiki/Ekteskap 14.09.11

http://no.wikipedia.org/wiki/August_Strindberg 14.09.11

Charles Baudelaire

Vi har fått i oppgave å velge en person som har vert med på å prege utviklingen i den moderne tidsalderen. Jeg har valgt å presentere Charles Baudelaires verk. Før jeg begynner med å presentere verkene hans, vil jeg kort skrive litt om Charles.

Charles Baudelaire var en fransk dikter, oversetter og kunstkritiker, han levde på 1800 – tallet. (Født 1821 og død 1867) Han blir ofte omtalt som stamfar for den litterære modernismen.

Baudelaire står i en romantisk tradisjon, han fornyer denne tradisjonen gjennom bildebruken, versbindingen og livsholdningen. Jeg bil gjerne trekke frem diktsamlingen hans ”Les fleurs du Mal” som på norsk betyr ”Ondskapens blomster. Grunnen til at jeg trekker frem akkurat denne diktsamlingen er fordi at han skapte skandale, diktsamlingen ble beslaglagt og sensurert fordi at den ble anklaget for å ha angrepet religion og sosial moral.

Diktingen til Charles Baudelaire var veldig sjelden og fremmed på denne tiden. Diktene hans er nemlig fulle av symbol. Det var ikke vanlig å skrive om slike ting som han tok opp. Narkotika, lesbisk kjærlighet og depresjon var blant annet noe av temaene han skrev om. Mange av diktene hans ble stoppet av sensuren, fordi de ble oppfattet som upassende og støytende. Baudelaire har hatt stor betydning for det symbolske litterære som oppsto etter hans egen død. Jeg synes at det er flott at noen tør å skrive om slike temaer som Charles gjorde, det viser at han er modig som tør å skrive akkurat det han tenker. Han viste verden på en ny måte hvordan det er mulig å utrykke virkeligheten i kunsten, det som senere fikk navnet ”Symbolisme”.  Derfor har han hatt stor innflytelse over moderne litteratur, og den dag i dag fremstår han fremdeles som en av verdenslitteraturens største forfattere. 

Mvh Susanne

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Symbolisme 30.08.11

http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Baudelaire 30.08.11

Tema VG 3 Norsk Språk og litteratur