mandag 28. november 2011

Det Dansknorske målstræv

I utraget ”Det dansknorske målstræv” fra Det norske målstræv gir Knud Knudsen greie for hvordan det er mulig å fornorske det danske skriftspråket, slik at Norge kan få et egent skriftspråk. Knut Knudsen mente at de tre skandinaviske språkene var ganske like, så derfor mente han at den beste løsningen ville være å bygge bro fra det daværende danske skriftspråket til et eget norsk skriftspråk. Han mente selv at denne tanken var den mest fornuftige, for han var sikker på at over tid så ville det norske skriftspråket være omtrent likt som det danske talemålet. Han mente det var nødvendig å fornorske dansen umiddelbart, og at raske endringer måtte skje med en gang. Han la frem forslag til reformer der han blant annet ville fjerne stumme bokstaver og forenkle fremmedord.
 
En av de viktigste hendelsene som åpnet for selvstendige norske språkreformer, var unionsoppløsningen. Et alternativ i debatten var IvarAasens nye norske skriftspråk. Han mente at Norge trengte et egent skriftspråk for å være helt selvstendige. Knud Knudsen var i utgangspunktet ikke negativ til dette, men han mente at det ville være vanskelig å gjennomføre det i praksis. Knud Knudsen ble etter hvert mer positiv til landsmålet, og åpnet debatten om sammenslåing av de to skriftspråkene (bokmål og nynorsk). I dag er Knudsen kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket, til det som i dag heter bokmål, og han kalles derfor ofte for bokmålets far.

Jeg synes det er vanskelig å ta stilling til denne debatten. Jeg har sympati med Ivar Aasens synspunkt om å lage et nytt skriftspråk, men jeg er også enig med Knud Knudsen i at en samling av dialekter ville vært vanskelig å gjennomføre. Derfor kan jeg kanskje si at jeg er mest enig med Knud Knudsens tanker om at det ville være enklere og mer fornuftig å fornorske det danske skriftspråket. 


Mvh Susanne 

torsdag 17. november 2011

Skjønnlitterært program

Klassen vår fikk i oppgave å sette sammen et avgrenset skjønnlitterært program. Vi kunne gjøre hva vi selv ville, noe som jeg synes var veldig spennende. Vi fikk velge gruppene selv, og jeg valgte å jobbe sammen med to gutter i klassen, Trond Espen og Chris André. Vi ble enige om å fremføre en presentasjon om Gunnar Staalesen og et av hans mest kjente verk Varg Veum. Grunnen til at valget falt på Gunnar Staalesen og Varg Veum var ikke helt tilfeldig. Vi følte at vi måtte velge et tema som alle var interesserte i, og alle på gruppen har sett noen av filmene om Varg Veum, og vi sitter igjen med et godt inntrykk av de.

Jeg synes selv at jeg har et bra forhold til skjønnlitteratur, jeg har alltid likt godt å lese skjønnlitterære bøker. Jeg har vokst opp med flere forksjellige skjønnlitterære bøker. Men bøkene til Astrid Lindgren var alltid en soleklar favoritt. Jeg husker at jeg likte best å lese bøkene som handlet om Pippi Langstrømpe og Emil fra Lønneberget, og i dag synes jeg fremdeles slike bøker er koselige, men jeg leser dessverre ikke så mye bøker nå. I dag velger jeg ofte heller å se filmen i stedet for å lese bøkene visst jeg vet de blir filmdramatisert.

Som jeg skrev tidligere arbeidet vi med forfatteren Gunnar Staalesen og hovedveket hans Varg Veum. Vi brukte mye tid på denne fremføringen, nettopp fordi vi synes at dette var kjekt å jobbe med. Vi ville også fremføre dette på en litt mer utradisjonell måte, fordi vi håpet på at dette ville skape større interesse for publikum, så vi valgte å fremføre det som et slags talkshow. Jeg har alltid hatt lyst til å ha en fremføring på en slik måte, og vi synes selv at de ble ganske vellykket. Vi lagde til et intervju der Trond Espen spilte Gunnar Staalesen, Chris André spilte Varg Veum, og jeg var programleder.


For å finne den informasjonen til talkshowet brukte vi flere kilder. Først og fremst brukte vi internettet, der Gunnar Staalesens hjemmeside www.vargveum.no kom godt med. Vi snakket en del med mormoren til Chris, som er en ivrig Varg Veum fan, hun har lest alle bøkene opp til flere ganger. Men vi ville også ha litt mer konkrete og nøyaktige svar, så vi sendte en mail til Gunnar Staalesen, der vi fikk svar noen dager etterpå.

Jeg ønsker selvfølgelig at publikum skal sitte igjen med et godt inntrykk etter at de har sett fremføringen vår. Vi prøvde å få frem litt grunnleggende fakta om Staalesen og Varg Veum, i tillegg gikk vi dypere inn på noen emner. Jeg håper at fremføringen var spennende og vekte interesse blant klassen. Jeg både håper og tror at de aller fleste sitter igjen med litt mer kunnskap enn det de hadde fra før om Gunnar Staalesen og Varg Veum. 


Mvh Susanne