Forfatterportrett

Alf Prøysen

I høst jobbet vi med et lite prosjekt, der vi skulle presentere en skjønnlitterær forfatter. Dette skulle en være en kort presentasjon som skulle inneholde tre punkter. Biografi, viktige verk og viktige drag ved forfatterskapet der vi skulle ta utgangspunktet i en tekst. Jeg valgte å presentere forfatteren Alf Prøysen (1914- 1970) og hans verk. Alf Prøysen var en av Noregs fremste kulturarbeidere, visesangere og forfattere, han er kjent for å være etterkrigstidens fremste skaper av norsk sangtekst, han var også sentral i utviklingen av moderne norsk barnelitteratur.


Alf Prøysen har nådd ut til veldig mange forskjellige mennesker med verkene sine. Han har skrevet forskjellige dikt og viser, romaner, noveller, skuespill og hørespill. Produksjonen hans er veldig omfattende, så jeg vil si at Alf Prøysen var en veldig 
allsidig mann innenfor litteraturen. Han debuterte i 1945 med novellesamlingen Dørstokken heme og deretter med Drengstru/viser i 1948 der han solgte over 135 000 eksemplarer. Jeg kjenner best til barnebøkene/ visene til Prøysen, så når jeg skulle presentere et av hans mest kjente verk falt valget naturligvis på Musevisa. Jeg kjenner også godt til barnebøkene om Teskjekjerringa. 

Jo Nesbø

 Som jeg nevnte i et innlegg litt under, så har forholdet mitt til skjønnlitteratur blitt dårligere med årene. Da jeg var liten elsket jeg å lese barnebøker, og på den tiden var Astrid Lindgren min store favoritt. I dag har jeg ikke noe spesielt godt forhold til skjønnlitteratur, dessverre. Jeg er nok litt utålmodig, så derfor velger jeg ofte å se filmen, istedet for å lese bøkene. Jeg føler ikke at jeg har lest nok bøker til å vurdere hvilke forfattere jeg liker best. Jeg leser flest bøker i juletider, dette er fordi jeg har ferie og da klarer jeg ofte å finne roen bedre, da leser jeg helst innenfor sjangeren krim. Når jeg har tid, og klarer å finne roen har jeg planer om å starte på Jo Nesbøs bøker om Harry Hole. 

Mvh Susanne 

Nyrealismen

Oppgavene
a) Den nyrealistiske diktinga frå første halvdel av 1900-talet gjenspeglar store endringar i det nye hundreåret og tar for seg både personlege og politiske utfordringar i samtida. Kva endringar og utfordringar kjem til uttrykk i dei tekstane gruppa har lese?


b) Nyrealistane prøvde å skape eit realistisk og truverdig bilde av menneske og miljø i diktinga si. Kva for litterære verkemiddel bruker dei for å  skape dette bildet? 


c) Du har no lese tekstar frå første halvdel av det 20. hundreåret.  Korleis likte du desse tekstane, og kva var det du    likte eller mislikte med dei?


Vi fikk i oppgave å lese flere tekster i boken, og deretter svare på spørsmålene som jeg skrev over. Vi leste "kransen" av Sigrid Undset, "Langarane" av Kristoffer Uppdal, "Markens Grøde" av Knut Hamsun og "Sommarkvelden" av Olav Dun. Etter at vi leste tekstene, satt vi oss ned i grupper og diskuterte hvilke endringer som kommer til uttrykk i de ulike tekstene. 


a) Kransen

Sigrid Undset

I teksten "Kransen" av Sigrid Undset følger vi Kristin Lavransdatter. Familien har bestemt at Kristin skal gifte seg med Simon Darre, og har lovet henne bort til han. Problemet er at Sigrid egentlig er forelsket i Erlend, og hun vil heller være sammen med gutten hun har følelser for, ikke gutten hun er lovet bort til. På denne tiden ble det større fokus på individet og enkeltmennesket. Mennesket skulle få ta sine egne valg uten at noen andre skulle påvirke beslutningen, for eksempel familien. I kransen ser vi et eksempel på en samfunnsmessig endring som skjedde i Norge. Motivasjonsfaktoren for å gifte seg gikk ifra at det var foreldrene som fant en passende partner, til følelsesmessige årsaker, slik som det fremdeles er i dag. 


b) Sigrid Undset bruker flere litterære virkemiddel for å skildre mennesker og miljø på en troverdig og realistisk måte. Handlingen skjer i kronologisk rekkefølge, der vi begynner midt i handlingen. Sigrid Undset forteller handlingen gjennom en autoral synsvinkel. Hun skildrer omgivelsene på en detaljert måte, og bruker farger for å skape de riktige følelsene rundt rammen vi befinner oss i. 


a) Langarane

Kristofer Uppdal

Langarane handler om livet til rallarene, romanen skildrer det sterke vennskapet mellom rallarane. Romanen skildrer arbeiderklassens fremvekst i Norge. Vi møter hovedpersonen, Tørber som rømmer fra livet som bondegutt til å bli en rallar. Vi får inntrykket av at Tørber har et vanskelig liv. Han begår kriminelle handlinger, der han blant annet selger sprit ulovlig. Han får rundt å er stadig nervøs for at de hjemme skal finne ut hva han driver med, han vet godt selv at dette er ulovlig men han fortsetter å gjøre det fordi han føler at han må være lojal mot vennene, altså de andre rallarane. Langarane skildrer dette sterke samholdet mellom rallarane.


b) Kristofer Uppdal skriver "Langarane" på dialekt. Han skildrer omgivelsene, slik at de får et nasjonalt preg. Han skildrer omgivelsene på en god og detaljert måte, noe som gjør at det skaper et troverdig bilde av personene og miljøet som er med i romanen. 


a)Markens grøde

Knut Hamsun

I teksten markens grøder får man et innblikk i de endringene som oppsto i samfunnet på 1900-tallet, som kanskje spesielt handler om moderniseringen av landbruket. På denne tiden gikk jordbruksamfunnet fra å være en naturkraft til å bli en mye mer industrialisert kraft. I Markens grøde møter vi Isak, som bygger en gård på et område som han kaller for Sellanrå. Det kommer frem en stor endring når Isak skaffer en slåmaskin som er drevet at hestekraft, nå er ikke lenger ljåen viktig. Det kommer også utfordringer med denne maskinen, nettopp fordi at det hører med en bruksanvisning. Isak har aldri før hatt behov for å kunne lese, noe som sønnen hans må gjøre for han. I sammenheng med den nye utviklingen, er de mange nye ting de har nødt til å lære seg. 


b) Markens grøde blir også fortalt i en kronologisk rekkefølge, der vi starter midt i handlingen. 
Fortellerpersonen her er allvitende. På denne måten for vi et godt bilde av alle personene som
er med, og vi kan se fortellingen gjennom deres person. Han bruker detaljerte skildringer av 
for eksempel maskinen. Det blir ikke brukt mye personskildringer. Komposisjonen i teksten
er delt opp i tydelig avsnitt, og språket er gammelt, noe som kan tyde på at det er fra sin tid. 

Olav Duun

a) Sommarkvelden 
I utdraget sommarkvelden av Olav Duun kommer også samfunnsendringene som kom på 1900- tallet sterkt til synet. Her preget individet på mange måter teksten. I denne teksten møter vi to hovedpersoner, Odin og moren. Her oppstår problemet når moren til Odin skal gifte seg, for dette fører til at Odin må flytte. Gjennom teksten får vi se utviklingen til Odin. Teksten viser at Odin modnes mer og mer, han går fra å være en syvåring og ender opp med å bli voksen. Han aksepterer til slutt at moren må gå fra han. Flere personlige utfordringer kommer til uttrykk i denne teksten. Dette kommer godt frem ved at moren til Odin har nødt til å gjennomføre et valg som viser seg å bli vanskelig for henne, mens Odin må takle utfordringene med å komme til en ny plass. 


b) I sommarkvelden beskriver Duun alt som dukker opp i fortellingen på en svært detaljert måte. Han beskriver menneskene, lyder og det som dukker opp rundt menneskene. Språket er gammelt og formelt, og teksten er skrevet i fortid. Fortelleren her 
er også autoral, det vil si utenforstående. Så vi får et klart å tydelig innblikk ved å få med 
oss tankene til personene. 


c) Jeg likte egentlig de tekstene som vi har lest ganske greit. Jeg synes de var spennende, men til tider litt vanskelig å forstå. Jeg liker at tekstene gir mening, og at de prøver å fortelle oss noe. Jeg likte spesielt godt at tekstene handlet om utvikling og forandringer i samfunnet, noe som jeg finner spennende og interessant. Jeg liker å lese om hvordan ting var før, og hvordan de er nå. Disse tekstene viser oss at vi hele tiden utvikler oss, og at verden på mange måter går fremover. Jeg finner der interessant å sammenligne fortiden med nåtiden.


Mvh Susanne


Kilder
- Tema VG3 Norsk språk og litteratur (Benthe Kolberg Jansson, Kristian Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne Michelsen) Det norske samlaget 2008

Litterære program

Georg Brandes

Georg Brandes var en dansk kritiker og litteraturforsker som etter hvert fikk stor innflytelse på skandinavisk litteratur fra 1870- årene. I 1871 gav Brandes ut sitt mest ambisiøse verk, ”Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes litteratur”, der han kritiserer den danske litteraturen. Han hadde et sterkt ønske om at samfunnsproblemer skulle komme under debatt. Med samfunnsproblemer så tenkte Brandes mest på problemer som var knyttet til religion, og ikke minst forholdet mellom kvinner og menn. Brandes mente at litteraturen sto stille, han hevnet at den var gammeldags, og at det derfor var ingen som interesserte seg i den. Han mente at man burde skrive i samsvar med tiden, og ikke om fantasier og sjeleliv.

Knut Hamsun

Knut Hamsun derimot, var en norsk forfatter og en av de første modernistene i Norge. Han regnes som en av de 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og for mange står han for opphavet til den moderne roman. Knut Hamsun var helt uenig med Brandes. Knut Hamsund mente at litteraturen skulle innebære tanker og følelser fra det ubevisste sjeleliv. I foredraget ”Fra det ubevisste sjeleliv” fra 1890 skriver han at de fleste mennesker har opplevd et spesielt øyeblikk der de ikke klarer å sette ord på hva som skjedde, noe en kan kalle et "ordløst øyeblikk". Han ville ha en ny litteratur der tanker og følelser skulle drøftes og beskrives. Han hevnet at forfatterne burde være psykologer og skildre ”det ubevisste sjeleliv”. Disse tankene og meningene kommer frem i foredraget fra 1890. I likhet med Brandes, stilte Hamsun seg kritisk til litteratur, men samtidig sto de på hver sin side, og hadde helt forskjellige meninger. 

Jeg synes det er er vanskelig å svare på spørsmålet om hvilken litteratur jeg ser for meg i vår tid. Men dersom jeg skal sitte tankene til Brandes og Hamsun opp mot hverandre, så tror jeg nok at jeg foretrekker en blanding mellom begge deler. Dersom vi har en blanding mellom Brandes tanker om samfunnsproblemer, samtidig som vi tar med Hamsuns tanker om sjelelivet så tror jeg det blir bra. Jeg liker å lese noe som kan gi meg en tankevekker, samtidig som jeg må kunne kjenne meg igjen i handlingen,dersom litteraturen blir helt overnaturlig, og har ingen sammenheng med virkeligheten så synes jeg fort at det blir veldig kjedelig. Det må være underholdene, samtidig som jeg må kunne kjenne meg igjen i det.

Mvh Susanne

Kilder

- Tema VG3 Norsk språk og litteratur (Benthe Kolberg Jansson, Kristian Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne Michelsen) Det norske samlaget 2008