Litterære program

Georg Brandes

Georg Brandes var en dansk kritiker og litteraturforsker som etter hvert fikk stor innflytelse på skandinavisk litteratur fra 1870- årene. I 1871 gav Brandes ut sitt mest ambisiøse verk, ”Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes litteratur”, der han kritiserer den danske litteraturen. Han hadde et sterkt ønske om at samfunnsproblemer skulle komme under debatt. Med samfunnsproblemer så tenkte Brandes mest på problemer som var knyttet til religion, og ikke minst forholdet mellom kvinner og menn. Brandes mente at litteraturen sto stille, han hevnet at den var gammeldags, og at det derfor var ingen som interesserte seg i den. Han mente at man burde skrive i samsvar med tiden, og ikke om fantasier og sjeleliv.

Knut Hamsun

Knut Hamsun derimot, var en norsk forfatter og en av de første modernistene i Norge. Han regnes som en av de 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og for mange står han for opphavet til den moderne roman. Knut Hamsun var helt uenig med Brandes. Knut Hamsund mente at litteraturen skulle innebære tanker og følelser fra det ubevisste sjeleliv. I foredraget ”Fra det ubevisste sjeleliv” fra 1890 skriver han at de fleste mennesker har opplevd et spesielt øyeblikk der de ikke klarer å sette ord på hva som skjedde, noe en kan kalle et "ordløst øyeblikk". Han ville ha en ny litteratur der tanker og følelser skulle drøftes og beskrives. Han hevnet at forfatterne burde være psykologer og skildre ”det ubevisste sjeleliv”. Disse tankene og meningene kommer frem i foredraget fra 1890. I likhet med Brandes, stilte Hamsun seg kritisk til litteratur, men samtidig sto de på hver sin side, og hadde helt forskjellige meninger. 

Jeg synes det er er vanskelig å svare på spørsmålet om hvilken litteratur jeg ser for meg i vår tid. Men dersom jeg skal sitte tankene til Brandes og Hamsun opp mot hverandre, så tror jeg nok at jeg foretrekker en blanding mellom begge deler. Dersom vi har en blanding mellom Brandes tanker om samfunnsproblemer, samtidig som vi tar med Hamsuns tanker om sjelelivet så tror jeg det blir bra. Jeg liker å lese noe som kan gi meg en tankevekker, samtidig som jeg må kunne kjenne meg igjen i handlingen,dersom litteraturen blir helt overnaturlig, og har ingen sammenheng med virkeligheten så synes jeg fort at det blir veldig kjedelig. Det må være underholdene, samtidig som jeg må kunne kjenne meg igjen i det.

Mvh Susanne

Kilder

- Tema VG3 Norsk språk og litteratur (Benthe Kolberg Jansson, Kristian Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne Michelsen) Det norske samlaget 2008