Nyrealismen

Oppgavene
a) Den nyrealistiske diktinga frå første halvdel av 1900-talet gjenspeglar store endringar i det nye hundreåret og tar for seg både personlege og politiske utfordringar i samtida. Kva endringar og utfordringar kjem til uttrykk i dei tekstane gruppa har lese?


b) Nyrealistane prøvde å skape eit realistisk og truverdig bilde av menneske og miljø i diktinga si. Kva for litterære verkemiddel bruker dei for å  skape dette bildet? 


c) Du har no lese tekstar frå første halvdel av det 20. hundreåret.  Korleis likte du desse tekstane, og kva var det du    likte eller mislikte med dei?


Vi fikk i oppgave å lese flere tekster i boken, og deretter svare på spørsmålene som jeg skrev over. Vi leste "kransen" av Sigrid Undset, "Langarane" av Kristoffer Uppdal, "Markens Grøde" av Knut Hamsun og "Sommarkvelden" av Olav Dun. Etter at vi leste tekstene, satt vi oss ned i grupper og diskuterte hvilke endringer som kommer til uttrykk i de ulike tekstene. 


a) Kransen

Sigrid Undset

I teksten "Kransen" av Sigrid Undset følger vi Kristin Lavransdatter. Familien har bestemt at Kristin skal gifte seg med Simon Darre, og har lovet henne bort til han. Problemet er at Sigrid egentlig er forelsket i Erlend, og hun vil heller være sammen med gutten hun har følelser for, ikke gutten hun er lovet bort til. På denne tiden ble det større fokus på individet og enkeltmennesket. Mennesket skulle få ta sine egne valg uten at noen andre skulle påvirke beslutningen, for eksempel familien. I kransen ser vi et eksempel på en samfunnsmessig endring som skjedde i Norge. Motivasjonsfaktoren for å gifte seg gikk ifra at det var foreldrene som fant en passende partner, til følelsesmessige årsaker, slik som det fremdeles er i dag. 


b) Sigrid Undset bruker flere litterære virkemiddel for å skildre mennesker og miljø på en troverdig og realistisk måte. Handlingen skjer i kronologisk rekkefølge, der vi begynner midt i handlingen. Sigrid Undset forteller handlingen gjennom en autoral synsvinkel. Hun skildrer omgivelsene på en detaljert måte, og bruker farger for å skape de riktige følelsene rundt rammen vi befinner oss i. 


a) Langarane

Kristofer Uppdal

Langarane handler om livet til rallarene, romanen skildrer det sterke vennskapet mellom rallarane. Romanen skildrer arbeiderklassens fremvekst i Norge. Vi møter hovedpersonen, Tørber som rømmer fra livet som bondegutt til å bli en rallar. Vi får inntrykket av at Tørber har et vanskelig liv. Han begår kriminelle handlinger, der han blant annet selger sprit ulovlig. Han får rundt å er stadig nervøs for at de hjemme skal finne ut hva han driver med, han vet godt selv at dette er ulovlig men han fortsetter å gjøre det fordi han føler at han må være lojal mot vennene, altså de andre rallarane. Langarane skildrer dette sterke samholdet mellom rallarane.


b) Kristofer Uppdal skriver "Langarane" på dialekt. Han skildrer omgivelsene, slik at de får et nasjonalt preg. Han skildrer omgivelsene på en god og detaljert måte, noe som gjør at det skaper et troverdig bilde av personene og miljøet som er med i romanen. 


a)Markens grøde

Knut Hamsun

I teksten markens grøder får man et innblikk i de endringene som oppsto i samfunnet på 1900-tallet, som kanskje spesielt handler om moderniseringen av landbruket. På denne tiden gikk jordbruksamfunnet fra å være en naturkraft til å bli en mye mer industrialisert kraft. I Markens grøde møter vi Isak, som bygger en gård på et område som han kaller for Sellanrå. Det kommer frem en stor endring når Isak skaffer en slåmaskin som er drevet at hestekraft, nå er ikke lenger ljåen viktig. Det kommer også utfordringer med denne maskinen, nettopp fordi at det hører med en bruksanvisning. Isak har aldri før hatt behov for å kunne lese, noe som sønnen hans må gjøre for han. I sammenheng med den nye utviklingen, er de mange nye ting de har nødt til å lære seg. 


b) Markens grøde blir også fortalt i en kronologisk rekkefølge, der vi starter midt i handlingen. 
Fortellerpersonen her er allvitende. På denne måten for vi et godt bilde av alle personene som
er med, og vi kan se fortellingen gjennom deres person. Han bruker detaljerte skildringer av 
for eksempel maskinen. Det blir ikke brukt mye personskildringer. Komposisjonen i teksten
er delt opp i tydelig avsnitt, og språket er gammelt, noe som kan tyde på at det er fra sin tid. 

Olav Duun

a) Sommarkvelden 
I utdraget sommarkvelden av Olav Duun kommer også samfunnsendringene som kom på 1900- tallet sterkt til synet. Her preget individet på mange måter teksten. I denne teksten møter vi to hovedpersoner, Odin og moren. Her oppstår problemet når moren til Odin skal gifte seg, for dette fører til at Odin må flytte. Gjennom teksten får vi se utviklingen til Odin. Teksten viser at Odin modnes mer og mer, han går fra å være en syvåring og ender opp med å bli voksen. Han aksepterer til slutt at moren må gå fra han. Flere personlige utfordringer kommer til uttrykk i denne teksten. Dette kommer godt frem ved at moren til Odin har nødt til å gjennomføre et valg som viser seg å bli vanskelig for henne, mens Odin må takle utfordringene med å komme til en ny plass. 


b) I sommarkvelden beskriver Duun alt som dukker opp i fortellingen på en svært detaljert måte. Han beskriver menneskene, lyder og det som dukker opp rundt menneskene. Språket er gammelt og formelt, og teksten er skrevet i fortid. Fortelleren her 
er også autoral, det vil si utenforstående. Så vi får et klart å tydelig innblikk ved å få med 
oss tankene til personene. 


c) Jeg likte egentlig de tekstene som vi har lest ganske greit. Jeg synes de var spennende, men til tider litt vanskelig å forstå. Jeg liker at tekstene gir mening, og at de prøver å fortelle oss noe. Jeg likte spesielt godt at tekstene handlet om utvikling og forandringer i samfunnet, noe som jeg finner spennende og interessant. Jeg liker å lese om hvordan ting var før, og hvordan de er nå. Disse tekstene viser oss at vi hele tiden utvikler oss, og at verden på mange måter går fremover. Jeg finner der interessant å sammenligne fortiden med nåtiden.


Mvh Susanne


Kilder
- Tema VG3 Norsk språk og litteratur (Benthe Kolberg Jansson, Kristian Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne Michelsen) Det norske samlaget 2008