
En av de viktigste hendelsene som åpnet for selvstendige norske språkreformer, var unionsoppløsningen. Et alternativ i debatten var IvarAasens nye norske skriftspråk. Han mente at Norge trengte et egent skriftspråk for å være helt selvstendige. Knud Knudsen var i utgangspunktet ikke negativ til dette, men han mente at det ville være vanskelig å gjennomføre det i praksis. Knud Knudsen ble etter hvert mer positiv til landsmålet, og åpnet debatten om sammenslåing av de to skriftspråkene (bokmål og nynorsk). I dag er Knudsen kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket, til det som i dag heter bokmål, og han kalles derfor ofte for bokmålets far.
Jeg synes det er vanskelig å ta stilling til denne debatten. Jeg har sympati med Ivar Aasens synspunkt om å lage et nytt skriftspråk, men jeg er også enig med Knud Knudsen i at en samling av dialekter ville vært vanskelig å gjennomføre. Derfor kan jeg kanskje si at jeg er mest enig med Knud Knudsens tanker om at det ville være enklere og mer fornuftig å fornorske det danske skriftspråket.
Mvh Susanne